En av våre ansatte, Sondre Iveland, har nylig kommet tilbake fra forskningsopphold til UC Berkeley, hvor han har forsket på materialer til nestegenerasjons kjernekraftreaktorer. Disse kalles saltsmeltereaktorer, og benytter smeltet salt som kjølemedium. Saltet er termisk stabilt ved høye temperaturer, noe som gjør at reaktoren kan operere ved atmosfærisk trykk. Dette en stor fordel med tanke på sikkerhet. Oppgavene dreide seg spesifikt om pumping og materialtesting.

Arbeidet på Berkeley er gjort i forbindelse med at Sondre er i ferd med å fullføre sitt PhD-arbeid om karbonfangst i saltsmelte, et felt med mange nært relaterte utfordringer. Han fikk jobbe med verdensledende professorer innen kjernekraft, og har i løpet av oppholdet fått stor tro på at kjernekraft vil være en del av framtidens energiproduksjon.

Under oppholdet fikk Sondre delta på konferansen Molten Salt Reactor Workshop, hvor 400 av verdens fremste forskere på feltet var samlet. Blant hovedutfordringene som ble diskutert, var materialegenskaper, og hvordan man kan utvikle lager til pumper for saltsmeltereaktorer (MSR) som skal operere ved temperaturer over 600 °C. Dette er en stor utfordring, ettersom man er avhengig av å bruke et spesifikt salt i reaktoren, og sammensetningen av dette kan ikke endres for å forbedre smøreegenskapene. I lagrene vi kjenner bedre fra vannkraft og andre bransjer, er temperaturene gjerne mer håndterbare, og tilsetningsstoffer kan dessuten brukes for å forbedre smøreegenskapene til lageroljen.

Har du lest helt hit, er du sannsynligvis teknisk interessert nok til at vi kan friste med enda flere detaljer: Typen salt som benyttes heter FLiBe. Under temperaturene det er snakk om i saltsmeltereaktorer, er viskositeten svært lav – ca. 10 cP. Dette gjør at saltet smører veldig dårlig, og smørefilmen blir for tynn. Sondre arbeider for tiden med å ferdigstille en artikkel om potensielle materialer som kan benyttes i lagrene, gitt de tribologiske egenskapene til FLiBe.
Det forskes med andre ord på alternative materialer for å løse problemet, mens andre miljøer ser på muligheten for alternative design, for eksempel ved å benytte magnetiske lagre. For de av oss som er spesielt interesserte, blir det svært spennende å se hvilken løsning som velges til slutt.

Utenom forskningen, var oppholdet preget av høyt fokus på kaffe. Det viser seg at det er ganske lett å brenne sine egne kaffebønner, og det ble eksperimentert med flere forskjellige brenningsgrader. Viste du at kaffebønner popper, nesten som popkorn? Under brenningen hører man et tydelig «pop», noe som gjør bønnene litt større. En lysbrent kaffe blir stoppet etter første «pop», mens en mørkbrent kaffe brennes helt til «pop» nummer to. Uansett hva man foretrekker er én ting sikkert: Koffein er helt nødvendig innen akademia!